Film

Etter å ha hatt temaet film skulle vi lage en filmanalyse, der vi valgte en film vi ville analysere. Jeg valgte filmen Slumdog millionaire fordi jeg syns denne filmen er veldig bra, og har et veldig bra budskap. Filmen tar for seg samfunnet i India og hvordan de lever det. Jeg syns det var interessant å analysere denne filmen, og jeg lærte mye mer om hva som er viktig å tenke på når man lager film.

Etter å ha analysert en film, skulle vi selv produsere en film der vi fikk en storyboard vi skulle følge. Vi fikk klipp som vi selv skulle sette sammen i storyboarden etter det vi syntes passet best, og vi sparte dermed mye tid. Filmen skulle ha samme handling som dusjscenen fra filmen "Psycho" fra 1960, og jeg jobbet sammen med Linn, Julie og Krystiana. Resultatet synes jeg selv ble ganske bra. Utfordringene som man ofte møter på når man lager film er all jobben som må gjøres i etterkant. Redigering er en veldig stor del av prosessen. Vi valgte å bruke effektlyd, og det var en del jobb å finne alt av lyd klipp og musikk som skulle passe inn.  Klippingen var også noe vi brukte mye tid på. For at spenningskurven skal gå oppover og det skal bli mer dramatisk klipper man kortere og kortere klipp. Dette var noe vi la en del vekt på.



Jeg lærte veldig mye av å være med på en produksjon av en film. Jeg lærte mer av hva man skal tenke på når man går inn i en produksjonsfase, og nytteverdien av en storyboard. Jeg lærte også mer om redigering og effektlyd sammenliknet med reallyd. Jeg syns film er veldig spennende og håper vi skal lære mer om det, og lage flere produksjoner!

- Ellisiv

Et bilde sier mer enn tusen ord

Har du noen gang tenkt på hvor mye et bilde kan fortelle oss? Ord kan bli fattige iforhold til hva et bilde kan uttrykke. Et bilde kan starte assosiasjoner og tanker ikke noe annet kan. Når vi ser på et bilde kan vi tolke det på mange måter, og alle kan ha forskjellig syn på hvordan et bilde skal tolkes, og hva fotografen har ment. I et bilde kan man få med så mange følelser, noe som blir vanskeligere med ord. Det er mange forskjellige eksempler på bilder som sier mer enn tusen ord, men jeg syns personlig at bilder i situasjoner som eks. krig, fattigdom og krisesituasjoner ofte er de bildene som sier mest, kun med et bilde. Man kan da lese hva menneskene uttrykker av følelser og man får et bedre innblikk i hva de føler. Et eksempel på dette er bildene man finner på http://www.worldpressphoto.org/, der det er tatt mange bilder som sier veldig mye om den verdenen vi lever i, idag.

Det er mange ting en fotograf må tenke på når den skal få frem et bilde. Fotografen må tenke på hvilket bildeutsnitt og lys den skal bruke for at følelsene i situasjonen han ønsker å fange i et bilde, skal komme best mulig frem. Lyset og bakgrunnen i bildet er også viktig for å få den stemningen man ønsker i et bilde. Jeg og Linn lagde en film om dette, der vi viser hvilke bildeutsnitt og vinkler som man kan bruke når man skal ta bilder og hva som er viktig å tenke på. Filmen kan dere se her! I filmen forklarer vi de forskjellige bildeutsnittene, perspektiver og hva som er viktig å tenke på når man skal ta et bilde. Det var veldig lærerikt å lære om dette og bli mer kjent med hva som skal til for å ta et bra bilde.

- Ellisiv

Besøk av Ulf Myrvold

I går hadde vi besøk av naturfotograf Ulf Myrvold som er ansatt i NRK. Han har laget mange naturprogrammer og tatt mange bilder av naturen. Det første han snakket om var hvordan han tar bilder og hva som er viktig å tenke på når man tar bilder. Vi lærte at det viktigste er blikket og sine egne øyne og deretter lyset. Han snakket litt om hvor man skulle plassere ting i bildet og "Det gylne snitt". Vi så på mange bilder han hadde tatt selv fra naturen og han forklarte hvorfor han hadde brukt motivene som motiv, og hvorfor han hadde valgt å bruke kameraet på den måten han hadde. Vi lærte at øynene og lyset er det viktigste nå man tar et bilde. Øynene er viktig for at fotografen må se det han skal ta bilde av og komme med en idé om hvordan han vil ha bildet. Lyset kan også gjøre noe med hele stemningen i bildet.


(Bildet tatt av Ulf Myrvoll)

("Tusenårstreet" av Ulf Myrvold)


Etter dette viste han oss en film fra "Ut i naturen" som han hadde laget som het "Tusenårstreet". Filmen handlet om et tre som var over tusen år gammelt, og han forklarte underveis hva de hadde gjort og hvordan han hadde gjennomført det.

Han kunne avsløre at noe av det som var filmet bare var filmtriks. Dette var ganske overraskende siden jeg trodde at det som var filma i naturen var filma i naturen og at man ikke fikk "triksa" med det på noen måte. Noen av insektene han hadde filmet som skulle være inni stammen, hadde han tatt med seg hjem og hatt i et tomt akvarium for å få bedre med seg hva som skjedd og for at det skulle være enklere å filme. Han hadde også fanget en mus som han filmet, dette var satt sammen i en setting så det så helt ut som det var ute i naturen. 
Han fulgte også en familie som hadde bestemt seg for å bo ett år i Vassfaret. Dette ble også
sendt på NRK og ble en seersuksess. 

I journalistens spor

En journalist sin oppgave er å samle opplysninger og formidle dette i form av tekst, lyd eller bilder. De setter det sammen og publiserer det i papiraviser eller via nettaviser som VG og Dagbladet. De kan også jobbe i ukeblader og forskjellige tidsskrifter.


En journalist intervjuer vanligvis de personene de skal snakke med og skrive om. Journalisten kalles intervjueren og den andre personen kalles intervjuobjekt. Intervjuobjektet blir spurt om spørsmål av journalisten og sier sine egne meninger og følelser rundt temaet. Intervjuet kan bli publisert i en avis eller andre tidsskrifter, altså skriftlig eller i en video i en reportasje. Intervju er en fin måte å få en annens person tanker og følelser rundt temaer.

En annen sjanger som er mye brukt er nyhetsartikkel. En nyhetsartikkel er en tekst som formidler nyheter. Den forteller om en hendelse altså en nyhet, og gjør greie for en sak. En nyhetsartikkel skal gi oss mest mulig informasjon innen nyheten. Det er en saklig tekst med nyhetsstoff og man stiller følgene spørsmål : hvem, hvor, når, hvorfor og hvordan. Dette stiller de ofte allerede i ingressen, og det som er viktig i en nyhetsartikkel er at de viktigste faktaopplysningene kommer først. Et eksempel på en nyhetsartikkel er denne http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=68492


Dette er en modell journalistens oppgave. Journalisten får først en nyhet og må bearbeide denne ved å intervjue og få med det viktigste. Journalisten har ofte veldig mye stoff, men må plukke ut det viktigste og skrive det om til en artikkel. Deretter må de publisere det på et medium i form av Internett eller avsier og blader. Deretter leser leserne, som kalles konsumenter, og det er disse som er mottakerne. Det er derfor viktig at sakene journalisten velger, appellerer til konsumentene slik at de leser det og de selger aviser og få lesere på nett.

En dag i NRK

Hei!
Igår dro hele medieklassen til Oslo for å besøke NRK på marinlyst . Vi besøkte først NRK opplevelsessenter der vi fikk en guide som viste oss rundt i NRK. Først så radioteaterets lyd studio som er et lyd tett rom der de spiller inn hørespill. Der hadde de mange ting som lagde forskjellige lyder som de kunne bruke i hørespillet, blant annet en trapp som var delvis tre og stein som de kunne bruke ettersom hvilke lyder de trengte. de hadde også et rom som de kalte ute-rom. I dette rommet hørtes det ut som at personen var ute, og jo lengre inn i rommet man gikk jo lengre unna hørtes det ut som at personen var.

                          (radioteaterets lydstudio  foto: Jan Arve)

Så dro vi videre til kostymelageret. Her hang masse kostymer og klær som er brukt og brukes i NRK produksjoner. Det var også mange hyller med sko, hatter, slips, masker, belter osv. Guiden viste oss også noen klær hun tenkte vi kjente igjen fra Melodi Grand Prix. Det ene var skjorta til Elisabeth Andreasson som hun hadde på seg da hun vant finalen med Hanne Krogh og "La det swinge". Vi så også på dressjakka Didrik Solli Tangen hadde på seg under finalen og kjolen kordamene til Alexander Rybak hadde på seg da de vant den internasjonale finalen.

                                     (I kostymelageret  Foto: Jan Arve)

Etter vi var ferdige med dette gikk vi til alle studioene. Utenfor de to største studioene hadde de masse rekvisitter som de kunne bruke under forskjellige sendinger. Grunnen til at de hadde de rett utenfor studioene var at det skulle være lettere å ta de med inn i studioene siden rekvisittene ofte er tunge, og vanskelig å frakte langt. Så gikk vi inn i studio 5 og så der QuizDan skulle spilles inn seinere denne dagen. I taket var det masse lyskastere og det kunne være opp til 250 lyskastere i taket på samme tid.
Vi var også innom studioet der nyhetene spilles inn hver dag. I dette studioet tar de aldri ned mikrofoner, rekvisitter,  lyskastere, kameraer osv siden de spiller inn dette hver dag og da er blir det mye styr om de skulle sette dette opp hver dag.

Så hadde vi en pause før vi dro til sportsredaksjonen.
Før vi gikk inn i sportsredaksjonen møtte vi en tidligere elev ved Kongsberg Videregående som hadde startet å jobbe der. Så fikk vi gå igjennom sportsredaksjonen der vi så oppgavene til alle som jobbet der og hva de gjorde. Vi hadde også et lite foredrag der hun fortalte om jobben hennes og hva hun pleide å gjøre en vanlig dag. Vi fikk også stille henne spørsmål og vi fikk et innblikk i hvordan det er å jobbe i sporten.

                                   ( bilde fra foredraget  Foto: Jan Arve)

   

Vi gikk innom en som redigerte et innslag som skulle vises på sporten seinere den dagen. Vi lærte at en time opptak ble 1 minutt sending.

                     (Rommet der de redigerte sports saker  Foto: Jan Arve)


Så hadde vi en liten pause, før vi dro på innspilling av QuizDan. Innspillingen var i samme studio som vi hadde sett i før på dagen. Nå så det helt annerledes med rekvisitter. Så startet innspillingen og vi som publikummere skulle klappe og de skulle ta det opp så de kunne legge på applaus hvis de trengte det. Innspillingene er halt annerledes enn det som man ser på TV. Alt gikk ikke i ett og de måtte gjøre ting flere ganger før det ble bra nok. Dan Børge Akerø var programleder og han måtte også gjenta det han skulle si mange ganger. Det var lærerikt å være med på en innspilling å se hvordan alt fungerte og hva alle gjorde.

                                                                     (Foto: Jan Arve)
Etter innspillingen tok vi toget hjem, og tror alle syns det hadde vært en lærerik dag!


-Ellisiv

Nyhetssendinger

Hei!

Nå har vi sett to nyhetssendinger, en på TV2 og en på NRK1. Vi skulle  finne ut hva de forskjellige kanalene fokuserer mest på og hvilke likheter det var mellom de to nyhetssendingene.

Den største forskjellen på TV2 og NRK er at de fokuserer på litt forskjellige nyhets kriterier. TV2 har mye mer utenrikssaker enn det NRK har. Det kan man  se når man ser hvilke førstesaker de har. I nyhetssendingen vi så hadde NRK boligrenta i Norge som hovedsak. TV2 hadde et drap i Sverige som hovedsak, altså utenriks. 

En annen ting som skiller de er at på NRK nyhetene er det mer kjappe meldinger enn det det er i TV2 nyhetene. I disse kjappe meldingene rekker de kun å komme med raske nyheter som ikke varer lengre enn 20 sekunder eller mindre. Dette er ofte ikke viktige saker som de ikke trenger å gå mer inn på. 

Det som særpreger Dagsrevyen på NRK1 er det at de  har flere folk inn i studioet. De velger i mange saker å  intervjuer de der. Dette gjør at det blir mer variert og ikke bare det samme hele tiden. Dagsrevyen er også lengre enn TV2 nyhetene, og det er kanskje derfor de kan ha disse intervjuene, siden de har mer tid.

En annen ting som særpreger Dagsrevyen er at de gjentar hovedsakene midt i sendingen. Grunnen til dette er at de som ser på hele tiden skal være opplyst om hva hovedsakene er. En annen grunn kan være at hvis nye seere kommer til midt i sendingen får de med seg de viktigste nyhetene. 

Det som særpreger TV2 nyhetene er at de blåser opp nyhetene mer, og nyhetene er også i tabloidform. Med det mener vi at de har større overskrifter og gjør mer ut av sakene.TV2 har heller ikke så mye bredde i sakene sine. De fokuserer mer på kriminalitet, utenrikssaker og politiske saker.

Selv om det er noen forskjeller er nyhetssendingene var relativt like.Hvis vi ser på oppbyggingen av nyhetssendingen har begge mye intervjuer og reportasjer. Begge har nesten like nyhets kriterier og begge har mange aktuelle og vesentlige saker. 

Nyhetene har forandret seg mye de siste årene. Dagens sendinger har blitt mye mer preget av å "selge" stoffet og underholdning har også fått en stor plass i nyhetssendingene.  Før i tiden var nyhetene presise og mer om selv hendelsen. De fokuserte ikke så mye på underholdning som de gjør i dag. Eksempler på dette i nyhetssendingen er slosskampen mellom Sparta og Vålerenga, der en av spillerne begynte å sloss. Dette er et eksempler på underholdning og nyhet i samme sak. 

- Ellisiv

Rapport om de unges medievaner

Hei! Nå har vi spurt rundt 40 ungdommer om de ville svare på vår undersøkelse om de unges medievaner. Etter at mange hadde svart lagde vi en rapport om våre resultater. Her er rapporten :

På spørsmålet om hvilke medier de brukte daglig brukte alle internett og nesten alle SMS. Det var litt overraskende at det kun var 25 % som spilte dataspill daglig. Det var også veldig få som leste bøker og ukeblad. Ca. 70 % så på TV, og ca. 30 % hørte på radio.

(figuren viser til spørsmål nr.1)

På spørsmålet om hvilke sosiale medier de bruker daglig ble resultatet at alle bruker Facebook, 50 % bruker MSN og over halvparten bruker Youtube (63 %). Vi fant ut at ingen av de som svarte på undersøkelsen bruker Skybyen eller MySpace. Noen få bruker Twitter og litt flere bruker blogg.

Ut i fra undersøkelsen ser vi at ingen er på Internett under 1 time daglig. De fleste er på Internett mellom 1-5 timer, men en del bruker det også 5-10 timer daglig. Det er få som er på Internett i over 10 timer om dagen.

Når det gjelder hvilke aviser de leser, ser vi at nesten halvparten leser Laagendalsposten, og en del leser VG. De andre avisene er det ikke like mange som leser. Det er faktisk en del som ikke leser noen avis. (28 %)

På spørsmålet om hvor mange timer de så på TV om dagen svarte 56 % at de så på TV kun 1-3 timer daglig, og 44 % at de så under 1 time. Ingen av de som ble spurt så mer enn 3 timer. Dette viser at TV er mindre og mindre viktig for de unge, kanskje fordi internett har tatt over.

(figuren viser til spørsmål nr. 5)

På spørsmålet om hva de ser på TV, ser vi at de fleste ser på serier, film og reality. Halvparten ser også på dokumentarer. En del ser på nyheter, og veldig få ser på sport. Dette viser at TV blir mest brukt som underholdning.

Da vi spurte om hvor ofte de ser på film, så vi at flertallet ser på film flere ganger i uka, men mange ser bare en gang i uka. Dette var litt overaskende siden vi regnet med at det var en mindre andel som så på film flere ganger i uka enn det det var.
På spørsmålet om hvor mye de brukte sosiale medier på skolen, så vi at 0% svarte aldri. 47 % svarte at de gjorde det hver time og 41 % noen ganger. Det viser at det blir brukt sosiale medier på skolen hele tiden og at de fleste gjør dette hver time. Det var litt overraskende at så mange gjorde dette hver eneste time.

(figuren viser til spørsmål nr. 7)

På spørsmålet om hvor mange SMS de sendte daglig var det 34 % som sendte over 10. Det betyr jo at SMS er ganske viktig for de unge og at de fleste sender en del SMS hver dag.

Grunnen til at så mange bruker Facebook er nok at man gjerne vil være oppdatert om hva som skjer med venner og bekjente.  Vi har kanskje blitt mer opptatt av å holde oss oppdatert på Facebook og bruker heller tid på dette enn å holde oss oppdatert med avsier og liknende. Vi bruker også internett for å være tilgjengelig for andre i form av MSN og chat.  Vi leser mindre aviser i papirutgave siden vi heller bruker nettet.

Konklusjon

Som en konklusjon på dette kan vi trygt si at absolutt alle som deltok i undersøkelsen bruker Internett og Facebook daglig. Mediet vi bruker mest er helt klart Internett.

- Ellisiv